Mentor BHT

Beredskap må sitte i ryggmargen

Hva gjør de ansatte hvis en alvorlig trusselsituasjon plutselig oppstår i barnehagen?

I Læringsverkstedet Gvarv barnehage trener personalet på tenkte hendelser for å være bedre forberedt den dagen noe virkelig skjer.

– Det er for sent å begynne å lete etter rutinene når vi står i en kritisk situasjon. Da må dette ligge i ryggmargen, sier styrer Liv Fossheim i Gvarv barnehage.

Beredskap er ikke noe barnehagen tar fram en gang iblant. I tre år har hele september vært beredskapsmåned i barnehagen. Brann, helse og politi står på programmet, og både barn og ansatte involveres.

Barnehagen samarbeider blant annet med brannvesenet, Røde Kors og politiet. Barna får bli kjent med nødetatene, mens de ansatte blant annet gjennomfører førstehjelpskurs og både varslede og uvarslede brannøvelser.

Forberedt på trusler

På brann og førstehjelp følte barnehagen seg godt forberedt. Men ledelsen oppdaget et område hvor de ikke var like trygge.

– Vi kjente at vi ikke hadde gode nok rutiner eller øvelse på trusselsituasjoner og andre uønskede hendelser, forteller Fossheim.

Barnehagen har ikke opplevd alvorlige trusselsituasjoner, men ledelsen ønsket likevel å være forberedt. Etter dialog med blant annet politiet valgte de å bruke skrivebordsøvelser – hvor de ansatte får en tenkt, alvorlig situasjon som de sammen må finne ut hvordan de skal håndtere.

Politiets råd var å ha gode rutiner for hvem som gjør hva, hvordan politiet varsles, hvor rømningsveiene er og hvordan barna skal trygges. Tanken er at når de ansatte kjenner én rutine godt, kan mye av kunnskapen overføres til andre trusselsituasjoner.

Hva gjør vi hvis dette skjer?

På en planleggingsdag fikk personalet en krevende case: «En pågående barnefordelingssak eskalerer. En far som har mistet omsorgen for barnet sitt, kommer inn i barnehagen, truer med kniv og tar en ansatt som gissel. Han krever at sønnen blir hentet fra en annen avdeling og utlevert til ham.»

De ansatte jobbet avdelingsvis med casen og gjennomførte en ROS-analyse. Der måtte de tenke gjennom hva som kunne gå galt, hvorfor det kunne skje, hvilke konsekvenser det kunne få – og ikke minst hvilke tiltak som måtte være på plass.

Arbeidet ga svært konkrete problemstillinger. Hvordan får de barna i sikkerhet? Hvem varsler politiet og resten av barnehagen? Hva med en barnegruppe som er på tur? Og hvordan håndterer de et bygg med store vinduer og glassdører som tar tid å lukke?

I ROS-analysen kom personalet blant annet fram til at barna måtte evakueres bort fra situasjonen, at en ansatt måtte kontakte styrer og politiet, og at de deretter måtte følge politiets anvisninger.

Styrer Liv Fossheim i Gvarv barnehage.

De ansatte får eierskap

Etter gruppearbeidet samlet personalet seg og gikk gjennom løsningene. På bakgrunn av innspillene laget styrer en felles rutine som alle ansatte skal kjenne.

For Fossheim er nettopp involveringen en viktig del av gevinsten ved å jobbe med caser.

– Det blir mer jordnært, og de ansatte har selv vært med på å jobbe fram en rutine. De får eierskap, og det mener jeg er selve livsnerven for å lykkes med implementering.

Hun opplever også at arbeidet har gjort personalet tryggere på hva de skal gjøre dersom noe alvorlig skjer. Samtidig har det gitt trygghet til foreldrene når beredskapsarbeidet har blitt tatt opp i samarbeidsutvalget.

For Gvarv barnehage handler god beredskap derfor om mer enn å ha planer og rutiner tilgjengelig. De ansatte må kjenne dem, diskutere dem – og øve på hvordan de skal brukes.

For når en alvorlig hendelse først oppstår, er det ikke nødvendigvis tid til å finne ut hva man burde ha gjort.

Øvelse gjør beredskapen bedre

HMS-rådgiver Anne Marte Paulsen i Mentor BHT mener arbeidet i Gvarv barnehage viser hvorfor øvelser er en viktig del av beredskapsarbeidet.

– Barnehager er vant til å øve på brann, og de ansatte skal ha jevnlig opplæring og øvelse i førstehjelp. Det er en viktig grunn til at de vet hva de skal gjøre når alarmen går eller et barn blir alvorlig skadet. Vi må tenke på samme måte når det gjelder andre alvorlige hendelser. Det er ikke nok å ha en plan – de ansatte må kjenne den og ha øvd på hvordan de skal handle, sier Paulsen.

Barnehager skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere alvorlige hendelser. Beredskapsarbeidet skal ta utgangspunkt i virksomhetens egne risikovurderinger, og også risikoen for alvorlige tilsiktede hendelser må vurderes.

– Før noe skjer, må barnehagen ha avklart roller og ansvar, hvordan det skal varsles og hvem som skal ta ledelsen i en alvorlig situasjon. De ansatte må også kjenne rutinene for hvordan barn og ansatte skal ivaretas. Gjennom øvelser får de prøvd ut planene i praksis og avdekket hvor det fortsatt er uklarheter, sier Paulsen.

Hun understreker at målet ikke er å øve på alle tenkelige hendelser.

– Det handler om å trene på de grunnleggende handlingene som går igjen når noe alvorlig skjer. Akkurat som med brannvern og førstehjelp blir vi bedre rustet til å handle når ansvar og rutiner er avklart, og vi har øvd på dem på forhånd.

Vil du lære mer om temaet?

Prøv produktene gratis i 30 dager!

Registrer deg og prøv produktene til Mentor+ gratis og uforpliktende i én måned.

Prøv gratis
Kontakt oss