Når en alvorlig hendelse rammer barnehagen, stopper ikke beredskapsarbeidet når den akutte situasjonen er over. Da starter arbeidet med å gjenvinne trygghet og tillit – for ansatte, barn og foreldre.
– Nesten uansett hva som har skjedd, handler det alltid først om å gjenvinne opplevelsen av trygghet og tillit i fellesskap, sier Ole Greger Lillevik, dosent ved Norges arktiske universitet.
Etter en dramatisk hendelse kan de involverte sitte igjen med svært forskjellige opplevelser av hva som faktisk skjedde. Stress kan gi tunnelsyn, og det kan være vanskelig å huske hendelsesforløpet og i hvilken rekkefølge ting skjedde.
For en leder blir derfor en av de første oppgavene å hjelpe de ansatte med å få oversikt.
– Samle personalet og la hver enkelt sette ord på hva de har opplevd. Når man får høre de ulike perspektivene, kan man sammen få en bedre forståelse av hva som faktisk har skjedd. Bare det å få denne oversikten kan være bra for mange, sier Lillevik.
Samtidig må lederen lytte til hvilke behov den enkelte har og vise forståelse for at mennesker reagerer forskjellig.
Normale reaksjoner
Angst, søvnvansker, uro og sterke følelsesmessige reaksjoner kan komme etter en alvorlig hendelse. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt.
– Dette er normale reaksjoner på en unormal hendelse. Det er viktig å normalisere følelsene og reaksjonene som kommer, sier Lillevik.
Etter noen dager kan det, avhengig av hvor alvorlig hendelsen har vært, være behov for en mer systematisk gjennomgang. Sterke sanseinntrykk og følelsesmessige reaksjoner kan da være viktige temaer. Lillevik påpeker at ikke alle nødvendigvis trenger samme oppfølging.
Tenk deg at tre ansatte og en gruppe barn er på tur. Et barn faller utfor et stup. To av de ansatte tar seg ned til barnet og blir møtt av sterke synsinntrykk. Deres opplevelse er en helt annen enn opplevelsen til ansatte som ikke var direkte involvert.
– De som har vært direkte eksponert, kan ha helt andre behov enn dem som har vært mer indirekte berørt. Derfor må oppfølgingen differensieres.
Planlegg også for tiden etterpå
Lillevik anbefaler at barnehagen på forhånd har tenkt gjennom hvordan hendelser med ulik alvorlighetsgrad skal håndteres.
En mindre hendelse uten fysisk skade kan håndteres som et avvik og brukes til å forbedre rutiner. En alvorlig hendelse med mindre fysiske skader eller psykiske reaksjoner vil kreve mer oppfølging. Ved svært alvorlige hendelser som har ført til alvorlig skade eller død, må oppfølging settes i gang umiddelbart.
Oppfølgingen stopper heller ikke etter de første dagene. I ukene etter hendelsen kan enkelte ansatte ha behov for støttesamtaler. Her kan lederen ha en viktig rolle ved å være tilgjengelig, lytte og anerkjenne reaksjonene.
Dersom en ansatt over tid ikke klarer å fungere på jobb, sover dårlig, er skvetten eller opplever flashbacks, kan behovet være et annet.
– Da kan man ha gått fra et behov for støtte til et behov for profesjonell hjelp og behandling. Lederen bør da oppfordre den ansatte til å søke ekstern hjelp.
Barn trenger tid
Også for barna er hovedmålet å gjenopprette tryggheten. Her spiller foreldrene en særlig viktig rolle.
– Hvem er de tryggeste personene for barnet? Som regel er det mamma og pappa. Å få foreldrene til barnehagen kan derfor ha stor betydning for å reetablere trygghet etter en alvorlig hendelse, anbefaler Lillevik.
Barn kan også ha behov for å snakke om det som har skjedd. Samtalene må tilpasses barnas alder, og de voksne må være mer opptatt av å lytte enn av å få barnet til å snakke.
– Vi mennesker er dårlige på stillhet. Men stillhet kan være mettet med mening. Barn trenger tid til å sette ord på ting. Noen vil ikke snakke, og da skal vi ikke presse dem. La barnet bestemme tempoet.
– Og bruk åpne spørsmål. I stedet for å spørre «Ble du veldig redd?», kan den voksne for eksempel spørre: «Hvordan var det for deg å se det som skjedde?»
Se etter endret adferd
Barn reagerer på svært forskjellige måter. Noen kan bli sinte, høylytte eller urolige. Andre blir stille og trekker seg unna både voksne og andre barn. Enkelte kan også midlertidig miste ferdigheter de tidligere mestret.
Derfor bør ansatte være særlig oppmerksomme på endringer i barnets væremåte i tiden etter hendelsen.
Samarbeidet med foreldrene blir viktig. Foreldrene trenger god og realistisk informasjon om det som har skjedd, slik at barnehagen og hjemmet sammen kan følge med på hvordan barnet reagerer.
Evaluering uten syndebukker
Etter en alvorlig hendelse må barnehagen også evaluere hva som skjedde og hva man kan lære. Men dette må ikke blandes sammen med jakten på skyld.
Å føle ansvar eller skyld etter en dramatisk hendelse er vanlig, også når den ansatte ikke kunne ha forhindret det som skjedde.
– Dersom ingen kan klandres, så si det. Vær tydelig på at vi går gjennom hendelsen for å lære og for å redusere risikoen for at noe lignende skjer igjen – ikke for å finne syndebukker, sier Lillevik.
Et viktig budskap til ansatte kan være: Du gjorde så godt du kunne i situasjonen. Deretter kan man sammen spørre: Hva kan vi gjøre enda bedre neste gang vi står i en situasjon med svært høyt stress?
– Hvis du skulle gi tre konkrete råd til en barnehageleder som står der morgenen etter en alvorlig hendelse, hvilke ville du valgt?
– Tilstedeværelse, anerkjennelse og tid. Forstå at oppfølging kan ta lang tid.
Mentor BHT kan bistå
Barnehagen trenger ikke stå alene i oppfølgingen. Mentor BHT kan bistå både i det forebyggende beredskapsarbeidet og når en alvorlig hendelse har skjedd.
– Etter en alvorlig hendelse kan det være vanskelig for en leder både å håndtere situasjonen selv og samtidig vurdere hva ansatte trenger. Vi kan bidra med råd til leder, støttesamtaler og hjelp til å vurdere videre oppfølging. Vi kan også bistå i etterarbeidet og se på hva virksomheten kan lære av hendelsen, sier HMS-rådgiver Anne Marte Paulsen i Mentor BHT.
Hun anbefaler at barnehagen tar kontakt så tidlig dersom den er usikker på hvordan ansatte bør følges opp.
– Det er bedre å ta en telefon og diskutere behovet enn å vente til problemene har vokst seg større. Målet er å hjelpe barnehagen med å ivareta de ansatte og finne en god vei tilbake til en trygg arbeidshverdag.
Vil du lære mer om temaet?
