Et systematisk og godt HMS-arbeid bidrar til et godt arbeidsmiljø for de ansatte og en trygg barnehagehverdag for barna.
Et godt HMS-arbeid handler om å redusere risiko for farer og ulykker, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og samtidig rette søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene på arbeidsplassen. Barnehager er lovpålagt å jobbe systematisk med HMS, noe de fleste har god kjennskap til – men i praksis ser vi at dette arbeidet prioriteres i ulik grad.
HMS er ikke et engangstiltak, men et kontinuerlig forbedringsarbeid som må følges opp og utvikles over tid.
Et nytt år er en god anledning til å revidere årshjulet for HMS-arbeidet, oppdatere seg på gjeldende regelverk og sikre at barnehagen har rutiner som fungerer i praksis i en travel hverdag.
Varierende jobb med HMS
– Mens noen jobber systematisk med HMS-arbeidet og involverer hele personalgruppen, ser vi andre ledere som jobber med HMS-arbeidet på egenhånd. Det er også barnehager som samarbeider tett med verneombudet, men i mindre grad involverer resten av de ansatte, sier HMS-rådgiver og fysioterapeut Johanne Lie-Berland i Mentor BHT.
Hun anbefaler barnehagene å legge til rette for bred medvirkning i HMS-arbeidet, slik at ansatte får mulighet til å bidra med sine erfaringer og ta ansvar for oppfølging av tiltak i hverdagen. Skal barnehagen lykkes med et godt og systematisk HMS-arbeid, er det viktig at det er:
• nok tid og ressurser til arbeidet
• tydelige og konkrete mål for HMS-arbeidet
• en klar plan for fordeling av ansvar og oppgaver
• gode rutiner for kartlegging, risikovurdering, utarbeidelse og oppfølging av tiltak, samt jevnlig revisjon
Å vurdere risiko er å være etterpåklok på forhånd. Det første steget er å skaffe seg oversikt: Hva har vi erfaring med? Hvordan er arbeidshverdagen hos oss? Finnes det arbeidssituasjoner eller ansattgrupper som er mer utsatte? Hva fungerte bra i fjor, og hva bør forbedres? En enkel og realistisk plan gir struktur og forutsigbarhet, og gjør det lettere å følge opp HMS-arbeidet også i en travel barnehagehverdag, sier Lie-Berland.
Realistiske mål
En god måte å følge opp HMS-arbeidet på er å lage et årshjul. Det gir oversikt gjennom hele året, viser hva som skal gjøres og når det skal gjøres. Når HMS-arbeidet fordeles jevnt utover året, blir arbeidet mer oversiktlig og overkommelig for både ledere og ansatte.
– Noen deler av HMS-arbeidet er lovpålagt, mens andre aktiviteter kan planlegges ut fra hva som er særlig relevant for den enkelte barnehage. Vi anbefaler å planlegge HMS-aktiviteter som involverer de ansatte og deres arbeidsmiljø, og HMS-aktiviteter som er knyttet til barnehagehverdagen til barna, sier Lie-Berland.
Gode mål gir retning i HMS-arbeidet, og et råd fra bedriftshelsetjenesten er å sette mål som er konkrete og mulige å følge opp i praksis.
– Det kan for eksempel handle om å gjennomføre kartlegginger av konkrete arbeidsmiljøfaktorer og arbeidssituasjoner i barnehagen, utarbeide og følge opp konkrete tiltak, eller sikre at alle ansatte kjenner og bruker rutinene for avviksmelding. Det viktigste er å velge noen få, realistiske mål – små, systematiske steg over tid gir ofte stor effekt i det daglige HMS-arbeidet, sier Lie-Berland.
Digital hjelper
Digitale verktøy kan være et nyttig hjelpemiddel i det systematiske HMS-arbeidet. I Mentor HMS kan barnehagen registrere, dokumentere og holde oversikt over internkontrollarbeidet på en strukturert måte.
Når verktøyet brukes jevnlig, blir HMS en naturlig del av hverdagen – ikke noe som kun tas frem én gang i året. Det kan bidra til bedre oversikt, enklere oppfølging og økt trygghet for ledere.
– Mentor HMS er utviklet for å fungere i en travel barnehagehverdag og er tilpasset barnehagenes behov. Verktøyet skal støtte det praktiske HMS-arbeidet og bidra til systematikk – ikke oppleves som en ekstra belastning, forklarer Lie-Berland.
Les mer om Mentor HMS
